I dag har vi vært på legevakten med toåringen. Hun klaget over vondt i nesa, og da vi kikket oppi der, så vi noe rødt. Doktoren, en tysk turnuslege, spadde ut en av Vilikkes treperler. Vilhellerikke har lovet aldri mer å putte fremmedlegemer inn i nesa. Jeg håper hun forstår at det også omfatter ørene og for så vidt også munnen.
I min familie har det vært ganske vanlig å stappe ting inn i kroppen. Et av mine mindre stolte øyeblikk var da jeg måtte til legen for å få plukket ut mine hjemmelagede ørepropper. La meg si det sånn: Jeg kommer IKKE til å lansere fuktet toalettpapir som ny oppfinnelse i denne bloggen.
"Som regel er det fluer og insekter folk vil ha fjernet fra ørene. Jeg har ALDRI vært borti rosa dopapir før," gaulte doktoren henrykt etter inngrepet.
Jeg husker også vagt at noen (lillebroren min?) måtte på legevakten en 17. mai for å få hentet ut ei ert fra nesa, og at noen (Frk. Frekkesen?) oppbevarte en mynt på et tilsvarende sted. Sønnen til ekskona vår puttet brødbiter opp der - det oppdaget de ikke før det begynte å lukte bedervet kompost av ungen.
Gemalen kan skilte med TO legebesøk for å fjerne objekter fra nesa. Første gangen testet han ut sølvpapir, andre gangen kjørte han på med rosiner. Jeg tror han er litt tungnem.
8 kommentarer:
Vad är det med ungar (och vuxna tydligen) som får dom att stoppa saker i kroppsliga håligheter. Själv har jag suttit några gånger hos doktorn med äldsta dotter då hon stoppat stenar i öronen!
Ha, ha, nå ler jeg godt av din families "stappe ting der de ikke hører hjemme"-historier. Dette minner meg om en tenåringsjente i ei lita bygd midt i Norge som stappet en banan, en skrelt sådan, i et egnet hulrom og måtte til doktor'n for å pirke det ut. Flau snakkis i bygda.
Arma barn! Tungt belastade från bägge sidor...
Det var en knapp, for min del. Og det var den dagen jeg skulle på karneval.
Beflippa har ikke stappet så mye inn i nesa enda, men to dager etter at jeg hadde vasket vinduene i palasset for første gang harket hun opp et klistermerke av type Nordan. Det hadde antakeligvis ligget og kilt henne på drøvelen en stund.
Det har ikke vært så mye hulromstapping her, kun en liten legokloss som en bror så kjærlig stappet inn i neseboret til en lillebror. Men mor fikk den ut med pinsett, gitt!
Klistremer på drøvelen, ja... Den fikk meg til å tenke på en FRYKTELIG opplevelse med Vilhellerikke. Hun var baby, og jeg skulle klippe neglene på henne før vi skulle på helsestasjonen. Selvsagt endte det med blodig fingertupp, og for å ikke framstå som ei dårlig mor, plastra jeg fingeren godt. På helsestasjonen var det selvsagt plasteret borte... For det var laaaangt baki munnen. Da framsto jeg virkelig som ei dårlig mor...
Jag har gått andra vägen s a s. Snöt ut en marshmallow som gått upp i näsan när jag egentligen skulle svälja. Det kändes vont, skulle man väl säga.
Det må ha vært grusomt!!!
Legg inn en kommentar