Bergljot & co. har vært på vinterferie. Ikke på noe lokalt fjell, neida, vi har krysset Norge på tvers i kompaniskap ned De norske statsbaner. Inntil det aller siste hadde vi tenkt å kjøre - men Mor fikk spasmer bare ved tanken på 62 mil i bli med grinete og bilsyke unger, glatte veier og vinterferietrafikk.
Jeg skal ikke skrive noen avhandling om den store togferden, jeg tenkte bare at jeg skulle juble litt behersket over toget som framkomstmiddel. Og ja, jeg har fått med meg at togene bare unntaktsvis kommer og går når de skal:
Jeg liker å reise mens jeg sover, selv når senga er 29 cm bred og jeg deler den med to unger.
Jeg liker å sitte i en stille kupe mens verden suser forbi utenfor.
Jeg liker å kunne strekke på beina når jeg reiser.
Jeg liker å kunne gjøre ting med ungene mine underveis - lese, spille, tegne...
Okei, tre av seks tog var forsinket. Det fjerde hadde ikke plass til oss, ikke var det plass på bussen som gikk i stedet for toget heller. Men vi syntes at det var helt kurant med taxi fra Hamar til Oslo (vi er temmelig sikre på at det var den eneste grunnen til at vi faktisk rakk det siste nattoget, Far hadde nemlig ikke tatt høyde for forsinkelser da han la opp turen).
Tog er en fin ting. Jeg skal toge mer, tror jeg.
4 kommentarer:
Brr.....nei. Nei nei nei.
Det er mulig vi hadde begynnerflaks siden vi tross alt kom fram dit vi skulle, begge veier:-) (Jeg får på en måte følelsen av av at du har litt mer erfaring med tog enn jeg har...)
Tog er ikke så verst. Skal snart på turnè vestover, og da velger jeg faktisk tog med vesla, mens de andre kjører bil.
Godt å ha deg tilbake.
Håper dere får en fredelig og fin ferd:-)
Legg inn en kommentar