I helgen var gemalen, jeg og arvingene på familiebading. Vilikke (fireogethalvt) har mast om "svømmehalen" lenge, så vi innså at det var på sin plass med litt kvalitetstid på ungenes premisser.
Jeg har stor sans for "svømmehalen" - når vi først er kommet ut i vannet. Styret før og etter kan jeg styre meg for. Det der med å samle utstyr, oppdage at 80 prosent av badehettebeholdningen er borte (=uforutsett innkjøp av 4 badehetter a 89 kroner), lete etter badebleier m.m. er en kjedelig øvelse. Særlig fordi slikt vanligvis blir MIN øvelse.
Når det gjelder omkledning, har vi begynt å fordele etter kjønn. Det vil si at jeg tar meg av småpikene, mens gemalen får storebror. Særlig gemalen er fornøyd med den ordningen, men for så vidt jeg også. Jeg er ikke spesielt keen på å ha Vilikke på studietur i en herregarderobe. Fuglene vet hva hun kan finne på å si om forbipasserende mannlige genitalier.
I stedet fikk hun ta seg ut i en overfylt damegarderobe. Vi rigget oss til i en krok, og alt gikk riktig så bra - lenge. Til det kom en nokså frodig dame ut av dusjen med en baby under armen. Vilikke fulgte interessert med mens damen stelte nurket.
"Mamma," hvisker hun så, akkurat så høyt at de fleste i garderoben hører det.
"Ja?" svarer jeg, litt hektisk.
"Hvorfor vokser puppene på damene?" Hun kaster lange blikk på puppene til småbarnsmoren ved vår side.
"Men det vet du da. Damer må ha store pupper for å få plass til melk hvis vi får baby."
"Ja men mamma. Hvorfor bare vokser og vokser de?" Hun kikker fra meg til hun andre, hun andre ser ikke i vår retning. Jeg synes hun ser litt stresset ut.
"De gjør ikke det. Det vokser en stund og så stopper de. Når du blir stor jente, kommer du til å få større pupper, du også," sier jeg, og håper at akkurat denne samtalen er over.
Det er den ikke.
"Jeg skal iallfall ikke ha sånne pupper, vel!" sier min datter skråsikkert, før jeg får tauet henne med ut i dusjen, omtrent etter nakkehårene. Jeg minner meg selv om at vi må ha enda en samtale med våre børn om det å kommentere andres kropper og utseende.
Flere kroppslige kommentarer ble det ikke den dagen, iallfall ikke fra mine barn. Nå er det bare å håpe at hun med puppene har det greit. Hun er antakelig klar over at hun er barmfager, men jeg synes litt synd på henne likevel.
12 kommentarer:
He he, fra barn og fulle folk ...(Jeg antyder ikke at du var rusa,altså...)
Hahaha, vilken underbar historia. Jag gissar att hon inte skulle vilja ha sådana som mina heller.
Jeg tror rett og slett at hun ikke vil ha pupper i det heletatt. Men bikinitopp, det skal hun ha!
Haha...jag fick mig ett riktigt gott skratt! Av barn och dårar...
Haha
Ja barn får da sagt det =)
Hei forresten!
Jeg havnet hos deg gjennom Osloskånskan og tror jeg vil trives her... ;o)
//Monica
Velkommen:-)
jeg begynte en gang å synge på heihå-heihå-sangen fra snevitogdesyvdvergene en gang det var en dverg i garderoben i svømmehallen.
Hahahahaha!!!! (sin mor upp i dagen...?)
Haha, ja det där är lätt hänt!! Vet att min störste son har släppt en och annan "groda" också!! Men man kan ju alltid skratta åt det efteråt!! Kraaam!
Morsomt....Kjenner meg igjen,og skjønner at du ble litt svett.
Men artig å tenke tilbake på,vi er for lite flink til å skrive ned slike minner..
Ha en fin kveld
Wenche
Til alle dere som ikke har kjent Bergljot så lenge: jeg kjenner ingen andre som kan finne på å si så mye rart (og politisk ukorrekt) som henne - og av slikt blir det fantastiske barn;)
Hehe. Andre med historier frå symjehallen! :-) Eg har mange, men berre turt å skrive ein.
Legg inn en kommentar