Fikse ideer og den slags

På noen områder er jeg påvirkelig og bevegelig og pragmatisk. På andre områder er jeg fullstendig kompromissløs. Eller direkte stridig, som min far ville ha sagt.

For eksempel er jeg imot margarin. Jeg er imot alle former for margarin, inkludert de såkalt sunne variantene. Jeg har aldri kjøpt et pund margarin i mitt enogførtiårige liv. Grunnen er at jeg er helt sikker på at margarin er usunt. Noe vitenskapelig belegg for denne nærmest religiøse overbevisningen har jeg ikke giddet å hoste opp - men det trenger jeg ikke heller. Margarin er nei, nada, ikke.

Til gjengjeld er jeg for meierismør. Det må være fulloktan bondesmør, i nøden Bremykt (ja, jeg vet at noen vil klassifisere dette produktet som margarin, men jeg gjør ikke det. Jeg ser på Bremykt som smørevillig smør). Får jeg ikke meierismør (eller Bremykt), spiser jeg heller ubefettet brødskive. Det absolutt hesligste er de der hjertegode greiene som er pastellegult på farge og majonesaktig i konsistensen. Uærk, som min yngste datter sier. (Uærk=det motsatte av nam nam).

Jeg spiser av prinsipp ikke lettmajones. Skal jeg ha majones, må det være ekte greier. Og jeg er livredd for produkter av billigtyper som europrice og first price. Også her er empirien og den saklige kunnskapen litt tynn, men jeg kjøpte en gang et kneippbrød av et sånt kjipemerke. Hadde jeg klasket det i hodet på gemalen, hadde gemalen dødd. Så hardt var brødet.

I motsetning til andre bevisste forbrukere, så boikotter jeg Q-meieriene. Jeg kjøper Tine-greier. Her har jeg faktisk en ganske god begrunnelse, synes jeg selv, og det er at jeg må støtte opp om det meieriet som gidder å hente melka i ytre Utkants-Norge. Siden min elskede IKKE boikotter Q, er jeg for all del ikke fanatisk her. Bare litt trassig når det er jeg som handler.

Jeg har flere kjepphester også. Jeg steller godt med dem. Jeg antar at de vil parre seg med hverandre og formere seg og bli riktig mange etterhvert som jeg blir gamlere og gråere.