Logistikk

Ny erkjennelse: Det er kliss umulig å rekke jobben i Stavanger til klokken åtte når man bor i luftslott syd for Sola. Årsaken er ikke, som man kanskje skulle tro, dårlige førbuingar i heimen - kaoset henger sammen med at barnehagen ikke åpner før halv åtte.

Morgenforberedelsene i luftslottet begynner kvelden før, med smøring av tre stk. nister (hvorav to av dem skal dekke to måltider i barnehagen) og dekking av frokostbord. Klær legges fram, kaffetrakteren fylles med vann og kaffe, sekkene pakkes. At dette er kvinnfolkarbeid, trenger jeg vel ikke si, men jeg gjør det likevel.

Morgenen derpå skal liksom skli mest mulig smertefritt. Bergljot opp først, klokken 6.15, for å rekke å dusje og at på litt mascara (det blir ikke tid til mye mer). Så plukkes ungene opp i søvne, en etter en, og kattevaskes og påkles før de er våkne nok til å protestere på prosedyre og antrekk. (Dette gjelder naturligvis ikke Vilikke, hun er prinsippielt uenig i ALT innen området påkledning. Men hennes mor heksen er steil).

Er vi heldige nå, har også Vaniljedeigen klart å krabbe ut av sengen. Han trenger en del snoozing på morgenen, til heksens irritasjon, og har mer enn nok med å stå opp, ta på linsene og kle seg (alt dette gjør han faktisk selv, så han er noe mer håndterlig enn sine barn).

Frokosten glir ok, kaffen likeså, ungene krangler bare litt, så er det avgårde Kåre med ytterklær, Kostas inn i storebilen for å fraktes til skolen, jentene inn i lillebilen med meg for å kjøres til barnehagen. Ransler, nister, klesskift og utstyr på slep. Denne delen av morgenstunden er litt kaotisk.

Klokka 30 sekunder på halvåtte står vi og klorer på barnehagedøra. Inn med jentene, på hver sin avdeling. Brutal avskjed med tårer og kos og klem før bergljotheksa iler avgårde til jobb. Vaniljedeigen pendler i en annen retning, også han begynner klokken 8. Kostas, stakkar, må være ute i en halvtime før skolen åpner dørene, for vi har ikke SFO på morgenen. Heldigvis skjønner han ikke at det er synd på ham.

Bergljot sitter så i bilkø i en halvtime, og ankommer jobben, med litt flaks, om lag ti minutter over åtte. Vi har jo i prinsippet fleksitid, men jeg har liksom ikke anledning til å sitte så lenge utover i og med at disse ungene også skal hentes. Og det helst ikke sist....

Jeg har vridd hodet godt for å finne snarveier i morgenforberedelsene, og hadde det ikke vært for at barnehagen åpner så seint, skulle vi vel ha klart å karre oss avgårde litt kjappere. Vi kunne ha

1) lagt ungene (og deres far) med klærne på
2) jeg kunne ha dusjet og sminket meg på kvelden
3) vi (jeg) kunne ha stått opp enda tidligere
4) muligens finnes det kjappere ruter til jobb, jeg skal teste ut Sandesletta i morgen
5) sette jentene på trappa utenfor barnehagen med lapp rundt halsen at de reiser alene fordi moren deres heter flettfridbergljot (nødløsning!)

Ingen av alternativene har veldig mye for seg, så jeg lanserer en løsning nummer 6: å komme når jeg kommer. Rett og slett gi blaffen. Det tror jeg at jeg skal klare å få til.

P.s. (Illustrasjonen er tjuvlånt fra NRK)