...og ikke hvilken som helst. I morges fikk jeg dokumentert at kattekreka nå skjønner poenget med luka, begge trosser angsten for det skumle "klikket" (chip-registreringa) og går inn selv nå. Ergo er ikke investeringen helt bortkastet.
Hva som skulle til? Pøsregn. Mine puser er ikke allværskatter.
Som tittelen indikerer, den er ikke søkemotoroptimalisert, skjer det ikke så mye med Bergljot og lottene hennes om dagen. Første skoleuke er gjennomført, hvilket slett ikke er verst. Nå er 66,6 prosent av -lottene overlevert til barnefaren, hun siste blir et par dager til. Vi må ha litt piketid, mener hun. Jeg er usikker på hva hun legger i det begrepet der hun sitter fastskrudd i iPad-en sin.
Men i går badet vi, barnet og jeg. Det var min ide, noe som rystet Vilikke ganske kraftig. Det var ikke tettitett med folk på Ølberg-stranda på kvelden, og det var bra siden jeg har badestrandfobi. Vi angrep vannet både via vassing og hopp fra moloen. Det blir feil å si at økta var langvarig, men vi bevilget oss softis etterpå.
Fint med våt søndag. For så vidt ble vi våte på lørdagen også, da gjennomførte vi Kongeparken. De eldste -lottene gikk på selvstyr, veldig praktisk. Dessverre måtte både Vilhellerikke (snart ni) og kusine Filifjonka ha voksenfølge både her og der. Hun andre mora, som er sammenfallende med undertegnedes søster, var ikke videre interessert i å kjøre karusell eller tømmerrenne, så tante Bergljot fikk dosen. Og vel så det.
Klok av skade unngikk jeg bergogdalbanen (allergi for den slags, holdt på å dø i Tusenfryd i mai). Derimot gjennomførte jeg et par runder i torpedobåt. Den går ut på å skyte vann på hverandre. I vårt lille fartøy var det først Filifjonka, og så Vilikke, som skjøt. Jeg var blink. Så mye for risikodeling.
What else is new? Jo. Jeg er kommet til Level 313 i CC. Det er jeg på ingen måte stolt av.
:-p
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar