Det er ikke så lett å finne stemningen. Huset trenger profesjonell hjelp, subsidiært ei husfrue som fungerer, og husfrua trenger muligens profesjonell hjelp hun også.
Jeg hadde en generalsamtale med avkommet i går, om at jeg er trøtt og trist og sliten og søvnløs og alt det der. Det var visst i kjølvannet av en utblåsing grunnet avkommets manglende engasjement og deltakelse innen ro & orden.
"Må du gå på jobb, da?" spurte Vilikke.
"Klart jeg må jobbe. For å være borte fra jobb, må man være syk eller ha en annen god grunn. Jeg er ikke syk, bra trist," sa jeg.
"Men man kan jo være syk andre steder enn i kroppen. Man kan være mentalt syk," repliserte barnet.
Jeg er ikke helt der, altså. Det jeg har vil bli lettere å bære, etter hvert. Bakkene vil flate ut, etter hvert. Først må vi bare komme oss gjennom det første årshjulet uten mor. Alle merkedagene og høytidene.
Jeg aner ikke hvor dørkransen min er, ei heller favorittadventsstjerna. Staken, som jeg faktisk fant i tide, har feil farge på lysene, og ikke er det blitt til at vi har tent det første heller.
Den sirlig broderte pakkekalenderen ligger nedgravd mellom duker og diverse - men ungene er glade til. De er godt fornøyde med alternativet fra Kinder. Selv har jeg Pondus-kalenderen. Kjip sjokolade, men morsomme visdomsord bak klaffene. En gave fra en som kjenner meg godt.
Og i kjøleskapet har jeg to bokser pepperkakedeig fra IKEA - per nå representerer disse de eneste planene for julebakst. Kanskje det ikke er helt i orden med det mentale likevel, når jeg tenker meg om.
5 kommentarer:
Du har rett i at sorg ikke defineres som sykdom, men sorg kan gjøre deg syk både fysisk og psykisk. Kan hende at du bør høre på ditt barn og ta kontakt med legen din. Det kan også hende at ei god venninne faktisk spanderer en fridag på deg for å hjelpe deg med å få hodet over vannet hjemme. Det hjelper ikke på sorgen å få opp julestjerna, men kanskje det endrer litt på stemningen.
Jeg er heldig. Jeg har verdens beste venninner. Kom hjem til beplantede krukker og rent hus da mor døde. Takk for gode ord ;-)
Jeg har heller ikke tent det første advenstlyset ennå.
Det er fortsatt lenge til jul, så god tid til alt mulig fortsatt.
Å kjenne på lei-seg-følelser er sunt, bedre enn å stenge det inni seg iallfall.
Ja, du må gjennom det, enda så vondt det gjør. Tenkte jeg skulle lage en LISTE i dag over hva som må gjøres - og så tvinge meg selv til å stryke halvparten... ;-)
Legg inn en kommentar