Bergljot tar toget og blir starstruck

Nå kommer noe så sjeldent som en historie frå røynda. Fersk er den til og med. I helga har Bergljot, avkommet og Bergljots mor vært i barnedåp på Sørlandet. Grunnet angst for trang bil i kombo med potensielt glatt veg, ble det til at Gruppen valgte toget som befordringsmiddel.

(Nå kjenner jeg at jeg er litt fristet til å fortelle om NSB-appen, og Bergljots utfordringer knyttet til bruk av denne - og, ikke minst, hvor strevsomt det var å ansaffe seg wifi på toget - men det får jeg aller motvilligst la ligge. For denne gangen.)

Transporten var berammet til å ta anslagsvis toogenhalv time - og ferden sørover gikk overraskende bra. Vi fikk sitte samlet, og vi satt i umiddelbar nærhet til lekeområdet.

Hjem igjen gikk det ikke fullt så bra. Toget var vesentlig fullere, vi hadde plasser litt rundt omkring, og to av to mobiler var tomme for strøm, og jeg hadde bare med meg en lader. Mor og mormor var overmette og trøtte, mens ungene var overtrøtte og mette - og veldig hypre. Og ikke på sitt mest sjarmerende, mellom oss sagt. Akkurat da.

Men når nøden er størst, er hjelpen nærmest. En dame like i nærleiken gir seg resolutt til kjenne og tilbyr seg å lese for banden min. For hun har skrevet barnebok, og den har hun illustrert også, og hun er på vei til Stavanger for å lese den for barnehagebarn. Forfatteren var Vilde Bjerke, og takket være henne fikk jeg en rolig og avslappende tur - mens ungene ble underholdt og medsnakket omtrent fra Moi til Bryne.

Boka var om Petronelle som er hos bestemor og ikke får sove, og den likte vi så godt at vi kjøpte den. Og vi vet faktisk også hva den neste boken om Petronelle skal handle om, men det sier vi ikke til noen, for den er ikke ferdig ennå. Nemlig.

Sånn var det. Faktisk.