Jaha. Hvordan skal man forstå dette da?

Sønnen, den enbårne fikk mobiltelefon tidligere i høst. Det er fint for oss begge; han kan spille spill, se på Mindcraft-videoer på Youtube og sende sms'er - og jeg kan kontakte ham når han minst venter det, og pålegge ham både det ene og andre. For eksempel kan jeg forhøre meg om han har spist (nei), om han har gjort lekser (nei) - og, ikke minst, jeg kan pålegge ham å hente søstrene sine på SFO.

Siden jeg ikke har greie på Samsung-telefoner (heller), og siden jeg av prinsipp/gammel vane ikke leser bruksanvisninger, er det han selv som har satt seg inn i telefonens funksjonalitet og finesser. Jeg bidrar med kontantkort. En veldig ryddig og grei ansvarsfordeling vi begge er fornøyde med.

Og jeg er nummer to på lista hans over favorittkontakter, kun slått av mormor. Den er grei. Og heldigvis er jeg rangert foran Politiet. Men jeg undrer meg jo litt over at Politet er der, for ikke visste jeg at han var i dialog med dem. Og så undrer jeg meg litt over det helhetlige inntrykket/uttrykket dette gir. Mormor, Mamma og Politiet - i samme jafs, liksom. Og, i lys av dette, hvorfor er ikke faren hans ført opp?

Heldigvis har han foreløpig ikke lagt inn Barnevernet. Det hadde tross alt vært verre.