Bergljot gjenkjennes. Uten å kjenne igjen.

Jeg vet det er blitt litt mye mc-blogging i det siste, særlig sett i lys av at jeg nesten ikke kjører. En gang i tiden kjørte jeg en del, og det med den sykkelen jeg har nå, og det er en sykkel som det slettes ikke finnes så mange av i hele verden. Faktisk.

Jeg kjøpte den til de grader på krita i 1997, og jeg kjøpte den fordi den er pen. Den var skitdyr, for å si det forsiktig, men jeg har ikke angret en dag (selv om det egentlig er lenge siden jeg tenkte mye på den). Overgangen fra softchopper (bakoverlent putresykkel) til r-sykkel (vinkelsliper) var enorm, og det var nok et aldri så lite under at det gikk godt. (Men det har jeg ikke sagt til mor mi.)

I den tida frekventerte jeg miljøer med andre kjørende. Skinnfaktoren var høy, både innen dress og vest. Det var ei fryktelig morsom tid, og det var lenge før barn og (eks-)mann. Hvor det er blitt av de andre jeg kjørte med har jeg bare delvis kontroll på. Ikke har jeg vært så interessert heller. Men det er gått opp for meg at de er blitt 15 år eldre, de også - og at de kanskje lever andre liv.

Det bisarre er at i løpet av to måneder (sammenfallende med den tiden sykkelen har vært ute av garasjen i ekshuset) er den, og jeg, blitt gjenkjent av to personer. Kenneth, som jeg har visst om i fire år, og som har barn i samme klasse som meg, kastet bare et blitt på sykkelen og konstaterte at vi har møttes før.

Det har vi så klart - tingen er bare at jeg aldri har sett ham i annet en Kawasaki ZZR og sidrumpet skinndress. Han så nok aldri meg i sivil heller. Nå har han kone, tre unger og hus med diger hage.

I går ble jeg stoppet av en nabo. Jeg er ny i gata, og vi har ikke hilst på hverandre, men han kunne fortelle meg at vi er gamle kjente. På en måte. For han kjente igjen sykkelen, og da kjente han igjen meg. Vi fikk ikke presentert oss, for Vilhellerikke ramla ut av bilen og slo stussen, men jeg vet at han deler hus med minst fire unger han også - og at en av dem skal gå i klassen til Vilikke fra høsten av.

Verden er ikke veldig stor - ting forandrer seg, men på en måte ikke likevel. Og det er tydeligvis lettere å kjenne igjen en motorsykkel enn en dame etter 15 år. Men det er sikkert bare fordi jeg ikke har langt hår lenger. Eh...?

God helg!