Jeg er ikke Viggo Venneløs, nei

Iallfall ikke på Endomondo.

Hva Endomondo er for noe? Tja. Det er en sånn app du laster ned i telefonen din. Den er veldig kjekk å ha hvis du er for dum til å bruke pulsklokke med GPS under fysisk fostring, for den registrer hvor langt og hvor fort du for eksempel løper. Men helt uten puls altså.

Trimmen din hopper rett over fra telefonen til pc-en, så får du logget alt du begår av den slags. De som ikke har sans for diskresjon, sørger for at veggen og alle de 3000 nærmeste vennene på Facebook også får vite om den begåtte mosjonen - men der er ikke jeg. Det får være grenser, trening er en privatsak, ikke noe man flæsjer med.

Men poenget, altså: Man kan få venner på Endomondo, har det vist seg. Jeg for min del har funnet noen jeg kjenner eller kjenner til, og så kommenterer og "like-er" vi litt på løpeturene til hverandre og sånn. Riktig koselig er det.

Men! Det er altså noen som finner meg også. Og som vil være vennlige med meg, selv om de overhodet ikke kjenner meg. Det nærmest hagler inn med forespørsler, og sosialdemokratisk som jeg er, aksepterer jeg alle. Jeg har Endomondo-venner i Danmark, Spania, Italia, Chile, USA, Sør-Afrika - og så i Sør-Korea, da.

Med unntak av min venn i Sør-Korea (som heter Trine og som drifter Bonka Rakka-bloggen), dreier det seg bare om herrebekjentskaper, det må innrømmes - og de trener på alt mulig rart. Og så er de i passende alder, dvs. fra 25 til 50. Noen har til og med valgt seg profilbilder der de poserer i bar overkropp !?. Det har altså ikke jeg, bare så det er sagt!

Det er fint og flott med treningskamerater. Så hvis noen vil være venn med meg på Endomondo, er det bare å kjøre på, uansett sportsgren eller antrekk. Hirr hirr.