Rapport fra loppehelvetet.

Fysj, for en ukristelig innledning på et i og for seg storslagent arrangement. Kristelig også, faktisk, i og med at det var menigheten som arrangerte det.

Jeg er ingen loppemarkeddame, så det er sagt. Jeg er for gjenbruk, resirkulering, kupp og alt det der - men siden jeg både er introvert og har agorafobi (nei, det betyr ikke at jeg er redd for angorakaniner. Jeg liker ikke å oppholde meg i store folkemengder), er ikke loppis min arena.

Vel vel vel. Vilikke hadde speidervakt helt sånn i starten, så vi var der før loppene ble sluppet løs. Vilikke ble innlosjert i grillen - hun skulle da anrette fisk, grønnsaker og margarin i folie, noe som etterhvert skulle omsettes som "sjørøverlaks". Etter å ha sett produksjonsprosessen, må jeg si at jeg er glad for at delikatessen ble pakket inn i folie. Det viste seg nemlig å være veldig gøy å drukne ingrediensene i flytende melange. Nå ja.

Til tross for at det plasket ned, var halve grenda på plass utenfor idrettshallen. Ikke visste jeg at det bor så mange folk i sydlige Sola på en lørdag morgen. Jeg tror noen av dem sto og gnog i døra med tennene også. Døra ja, den gikk opp etterhvert, og vi veltet inn i samlet flokk.

Jeg skal ikke skildre hvordan det så ut der inne, dere andre er sikkert veldig vant til å gå på loppemarked. Ikke var jeg i nærheten av loppene heller, der var det så mange albuer og stålbriller og folk som sådan at jeg heller satte kursen mot kafedepartementet. Og der ble jeg. I treogenhalv time - med en halvtimes avbrekk i perlekroken med min yngste.

I grunnen ble det ganske så fredelig for meg der i kafeen. Det var faktisk ganske fint å sitte og studere Texas på avstand, om dere skjønner. Ungene var over alle hauger med lommene fulle av kæsj kontant, så alle var glade.

Etterhvert skjønte jeg at jeg nok hadde utstyrt avkommet med vel mye kæsj kontant. Det begynte nemlig å vokse seg hauger av unyttig løsøre rundt beina mine i kafeen - playstastion u/kabel, horder av kosedyr (som sikkert er fulle av basiller og snørr), Fisherprice prinsesseslott, klinkekuler, to par utgåtte fotballsko ("men de kostet par ti kroner per par, mamma, så jeg kjøpte til Adrian også") - og så videre og videre og videre.

Den grusomste investeringen er nok korpstromma min sønn sikret seg for fem kroner. Det dreier seg om en høy skarptromme - jeg kan melde om at lyden er til stede, selv om tromma framstår som noe loslitt. En annen tvilsom loppe er en jævla svær popcornmaskin fra OBH Nordica. Den kjøpte Sønnen og Kompisen på timeshare, så den skal visst bo hos oss annenhver uke.

(Jeg har tenkt å sende tromma med på lasset når popkornmonsteret skal ha samvær med Kompisen. Sønnen påstår at tromma bare er hans, for det var han som betalte for den, rett nok med mine penger, men her kjenner jeg at jeg er kompromissløs.)

Popcornmaskinen er testet, den fungerer og den produserer visstnok også spiselig popcorn, rapporteres det. Selv er jeg mest opptatt av hvor den kan stå, jeg vil for all del unngå at den innvilges permanent opphold på kjøkkenbenken.

Apropos opphold, jeg tipper at de fleste av loppene skal få bo hos oss i et års tid, og så er de sikkert å finne på neste års marked. Iallfall tromma og kosedyrene. Og hvis tromma ikke er der, er det fordi jeg har snudd den opp ned og plantet lyng eller satt løk oppi den. Moahahha.