torsdag 18. oktober 2012

Mye skrekkelig elendighet i vente

Jeg hadde mareritt i natt. Jeg drømte at jeg skulle løpe halvmaraton. Og så kom jeg på at det ikke var et mareritt, men at jeg i et euforisk og forrvirret øyeblikk i går kveld, mens jeg var på homeparty, sa ja til å være med.

Ikke nok med det, det er bare 16 dager til, og jeg har aldri løpt/jogget mer enn 12-13 kilometer i strekk i hele mitt liv.

Neiogneiognei. Dette er virkelig ikke bra, og jeg synes inderlig synd på meg selv. Ja, det er selvforskyldt, men er det egentlig min feil at jeg har dårlig impulskontroll og manglende selvinnsikt?

Jeg burde tatt faresignalene - jeg skal jo antakelig gå Skarverennet også, enda jeg slettes ikke kan gå på ski. Det glemte jeg helt da noen kjekke damer på jobben pusjet på for å få meg med. Da var det jo et år fram i tid og greier. Hadde det enda vært Ridderrennet, der hadde jeg sikkert gjort det strålende siden morfaren min var blind.

I fjor hadde jeg totalt to stk. turer på ski - den ene med venninner, da restituerte vi med rosa champagne både før og etter - den andre med mann og tre vilt protesterende barn.

Jeg er fra Ryfylke, mind you. Sør-Vestlandet. Der er det snø kun unntaksvis. Og rulleski er virkelig ikke et alternativ, jeg har nok avvik, tusen takk. Og så har jeg et par smørefrie ski som jeg fikk til jul for rundt ti år siden.

Nå i første omgang blir spørsmålet hvordan man går fram for å skrangle fram en formtopp på 16 dager. Jeg vet ikke engang om det er mulig.

Dette blir gøy, sukk. Jævla midtlivskrise.

19 kommentarer:

Anonym sa...

Ja, den jævle midtlivskrisen. Det kan du si..

Bergljot sa...

Ja det er ikke så lett, er det vel? Fort gjort å sprekke, både på det ene og det andre.

Anonym sa...

Å løpe 21 km virker i hvert fall som en god løsning. Da får du masse tid å tenke på ting..

Bergljot sa...

Kanskje du vil være med :-)?

Carina sa...

Haha. Vettu, jeg røyk på akkurat samme halvmaraton-smellen.. Eller, dvs, jeg meldte meg på i meget god tid.. Men glemte liksom å trene meg opp. Men jeg fullførte assa, så det er absolutt mulig. Det følger faktisk mye uant energi ved en nummerlapp på brystet;) lykke til!!

Bergljot sa...

Godt å høre, Carina! Jeg har ikke konkurrert siden 60-meteren på barneskolen. Dette er veldig, veldig skummelt.

Janet sa...

Du er tøff, altså. Vil tro at konkurranseinstinktet ditt er på topp og at det hjelper deg de ekstra kilometrene. Sammen med nummer på brystet, ja.
Lykke til!

Bergljot sa...

Takk, Janet! Jeg leter fortsatt etter gode grunner til å la være. Eller, jeg trenger vel egentlig ikke lete så veldig, det er mange gode grunner til å droppe dette hasardiøse prosjektet.

MammaMy sa...

Ja, nå har du stellt det godt til for deg sjøl. Uansett, lukke til! ;)

Osloskånskan sa...

Er De litt syk i hodet?

Pia sa...

Ha ha, lykke til!

Karen sa...

Hahaha! LLLykke til...! Jeg har heldigvis ikke begynt å melde meg på slikt. Ennå. Håper du overlever!

Lady Butterfly sa...

Oi, for et mareritt, hehehehe!
Hva er det vi sier på norsk igjen..? IN the heat of the moment, var det ja. Det var det du ble tatt av, Hetens øyeblikk - og her sitter du igjen med galskapens etterdønninger ;) Gudd lakk!

Shy B sa...

Ååå...grøss. Er glad eg ikkje får slike nykker her i midtlivskrisa mi!
Lykke til! Dersom du overlever, så får vi vel ei oppsummering?

SURRESILJE sa...

Haha! Ingen tips. Gleder meg bare til å følge forberedelsene. Regner med at det kun blir treningsblogging fremover nå! Lykke til

Casa Didriksen sa...

Lykke til. :)

Heidi sa...

Hehe, lover iallefall å heie sånn fra bloggsidelinjen! ;o)

Anonym sa...

Andre?

Anonym sa...

Sprakk du på det andre?