Og så litt om skadesituasjonen

Til alle dere som sitter der hjemme og lurer på hvordan det går med Bergljots oppladning til halvmaraton, og som gjerne vil ha dyptpløyende detaljer om treningsregime, kosthold, restitusjon og diverse - her kommer det bittelitt.

Mulig noen av dere senset at prosjektet ikke er direkte lystbetont. Glæden i deler av heimen var derfor stor da det viste seg at Fruens venstre ankel var hoven og vond her i forrige uke. Det skjedde bare helt plutselig av seg selv etter en løpetur.

Jeg så det som et tegn fra oven, jeg orienterte min samløperske om at jeg nok måtte trekke meg fra Tresjøersløpet - og booket time hos fysioterapeut. Raymond trakk og dro og klemte på foten - og kunne kjapt konstatere at inni der, nei inni der er omtrent alt laust, for det er ikke tvil om at ankelen er meget ustabil. Trolig dreier det seg om en eldgammel skade, selv er jeg ganske sikker på at den kan dateres til en konkret fjelltur m/innlagt forstuing høsten 1988.

Det var litt skremmende. Jeg trodde jeg kom til å bli avskiltet på stedet. Det ble jeg ikke - jeg fikk ikke engang treningsforbud. Ikke halvmaratonforbud heller (sukk). Ankler kan nemlig tapes, og de kan påføres sånne støtteanordninger som gjør at det ikke gjør noe om de er ustabile. Raymond tapet meg veldig, og jeg fikk beskjed om å teste hjemme. Ikke noe problem, viste det seg.

Likevel vet jeg ikke om det blir noe løp på meg, oppkjøringa har ikk vært optimal, he he. Jeg har sittet hjemme og sett på den tjukke ankelen min og hatt dødsangst i flere dager, bare tanken på at den skal bære meg i over to mil er skummel.

(Men jeg tror ikke Camilla vet om bloggen min, sånn sett så trenger jeg ikke fortelle henne om utviklingen i saken - og teknisk sett er jeg ikke påmeldt... Hm....)