Det er litt vanskelig å lage en naturlig og elegant overgang fra forrige bloggpost, altså den med puppene, men det får så være. Nå skal det handle om Jesus. Eller rettere sagt, mitt yngste barns fascinasjon for denne. Min datter har nemlig begynt i kor på bedehuset, og hun elsker det!
30-40 unger kauker gospel ukentlig, og jeg registrerer til min forbløffelse at repertoaret stort sett er sammenfallende med slagerne fra undertegnedes søndagsskolefase (og den var lang!). Komme Guds rike, Hvor er billetten, hvor skal du reise, Jesus elsker alle barna - you name it!
Bare sånn for å avklare Familens forhold til Kirken, den norske: Joda, vi er med i den. Vi voksne er døpte, konfirmerte og giftet i den - og ungene er døpte, de også. Ut over det må det innrømmes at deltakelsen har vært noe slakk på det jevne. Før nå.
Beibien har i grunnen reflektert over tro og tvil i en lengre periode, før jul kunne hun for eksempel berette at nissen var ungen til Josef og Maria. Den misforståelse har vi ryddet opp i. Da presten kom på døra for å hente sønnen sin her i vår - gutten går i klassen til Kostas - kjente Beibien ham igjen fra julegudstjenesten:
"Du bor i kirken!" konstaterte hun.
"Nei, jeg bor ikke der, men jeg jobber der," sa presten. Er du der av og til?"
(Eh. Ikke veldig ofte, nei. Gudstjenestene begynner litt for tidlig for oss, for vi liker å ligge litt frampå i helgene. Vi voksne, altså. Ungene går på selvstyr med DS, iPad og Cartoon Network. Men det sa jeg ikke til Kirkens mann, altså. Og Barnet fikk overhodet ikke anledning til å svare.)
Men altså tilbake til tro og tvil. I går kveld pludret Beibien og jeg litt om tro og tvil og Gud og sånn:
"Jesus er ungen til Gud, ikke sant?"
"Jo, det stemmer det".
"Vet du, det er sånn at Jesus kan komme gjennom øret mitt og si ting til meg inni hodet."
"Å, kan han det? Er det sånn at han forteller deg hva som er rett og galt, da?"
"Ja. Men vet du, noen i barnehagen sier at når det regner, så er det Jesus som tisser fra himmelen."
"Men det gjør han vel ikke, for regnet kommer vel fra skyene?"
"Ja. Det er bare noen i barnehagen som sier at det er Jesus."
Det får da vært måte på hva Jesus skal ha skylda for. Men disse passiarene med min yngste får meg til å huske enkelte gylne (uheldige?) øyeblikk i livet. Som dåpen hennes, for eksempel. Hun sa ikke så mye da - men broren proklamerte i anslagsvis 237 decibel at "eg trur ikkje på Gud, for eg har ikkje sett han på tv."
Jeg har et verre eksempel også, men det er så ille at jeg ikke kan blogge om det, av hensyn til det aktuelle avkommet. Men stikkord er hurrarop og begravelse. Grøss.
Det var vel det vi hadde på jesusfronten i dag. Ønsker alle en fin og sakral dag videre, enten dere blir tisset på fra himmelen eller ikke.
13 kommentarer:
søstra mi trodde jesusbarnet var han som gikk til seters for å gjøre seg feit.
Ha ha! Godt det er flere som er/har vært på viddene.
Her håller Jesus tätt idag, det tackar vi för.
Jesus har byttet ut hjernen til min sønn så han ikke lenger utfører en viss tilbakevendende av uønsket adferd...
Hva skal man si?
Pussig det der, her trodde vi også at nissen var ungen til Maria, tro om det har sneket seg inn en feil i læreplanen i norske barnehager? I tillegg feiret vi bursdagen til Jesus på 17 mai. Det passet bra siden lillebror skulle døpes den dagen :)
Tack för dagens största skratt!
Herregud, ja det må vere lov å sei det her, er ler så eg grin:))
Haha! Min eldste begynte å fable om "Jæsus" på fjellet i 2-årsaleren. Vi skjønte ingenting, siden det er lite prat om den slags i heimen. Vi tippa kanskje det var svigermor som hadde prøvd seg med litt misjon, helt til ungen så bilde av et reinsdyr og ropte "Der er jæsus!"
Jeg må innrømme at her har yngstemann lært seg å si både f*en og Herregud før Jesus overhodet har kommet opp. Men det positive er at mamma har kuttet ut all banning og misbruk av Guds navn etter dette. Utrolig hva blikkene en får i barnehagen kan gjøre med et menneske.
Haha! Da jeg var liten ble mine foreldre innkalt til møtre i barnehagen. Jeg gikk nemlig rundt og hevdet hardnakket at vi menneskene stammet fra maurene.. Min far, ateisten, hadde muligens vært litt vel tidlig ute med Darwins lære.
Mini her er ikke døpt, men skal heller ikke tro på maur. Vi får se.
Haha! Da jeg var liten ble mine foreldre innkalt til møtre i barnehagen. Jeg gikk nemlig rundt og hevdet hardnakket at vi menneskene stammet fra maurene.. Min far, ateisten, hadde muligens vært litt vel tidlig ute med Darwins lære.
Mini her er ikke døpt, men skal heller ikke tro på maur. Vi får se.
Han Jesus, han Jesus, ikke lett å bli klok på. Jeg er fortsatt skepsis til det der med å lage vin av vann..
Jeg er veldig for akkurat det, Elisabeth! Bergljot
Legg inn en kommentar