Bergljot og den flyvende trampolinen

Åhåhå, jeg har akkurat fått epost fra ett av våre forsikringsselskaper. Og jeg kan meddele at det er en glædens dag, for de vil dekke en skade jeg sannelig ikke var sikker på at de ville ta på seg ansvaret for. Så tvilende har jeg vært, at jeg ikke har fortalt om den flyvende trampoline nesten til noen.

Trampoline må man jo ha når man bor i byggefelt og har plen, og ingen har hatt en så stor trampoline som oss. Det skyldes til dels at Gemalen liker store ting - og litt at denne kolossen var den eneste de hadde igjen på Europris da vi skulle ha oss en sånn en.

Trampolinen har stått trygt fortøyd i flere sesonger nå, for alle vet jo at trampis med en diameter på 4,2 meter er en dårlig kombinasjon med vindforholdene i Hålandsmarken. En dag i slutten av august bestemte Gemalen seg for å slå plenen. Han løsnet trampolinen, flyttet den litt - og utsatte hele prosjektet (say no more).

Dagen etter forløsningen dro han på tur, og natta etter dagen etter forløsningen lå jeg og hørte på vindkastene som røsket i residensen. Tirsdag morgen opprant, jeg klarerte avkom, sekker, nister, frokost meg selv (iført kjole for anledningen, jeg skulle jo på ONS) - og ti minutter før planlagt avgang kom jeg i skade for å se ut vinduet.

Der var det noe muffens, det så jeg straks. Trampolinen var ikke å se, og med hjertet i halsen kikket jeg ut et annet vindu. Og gjett hva, der sto den. Helt på høykant, i klem melleom leieboerens bil og Gemalens staselige skiftermur. Den sto der og svaiet i vinden, bare noen centimetre fra veien.

Jeg bykset ut, mannlaus som jeg var - fortsatt iført en nett, liten kjole - for å se på omfanget av elendigheten. Omfanget var ikke bra, for å si det sånn, det var bulker både her og der på bilen. Muren var sprukket.

Når nøden er størst, er heldigvis hjelpen ofte nærmest. Det kom en snill mann forbi, og han viste seg å ha evne og vilje til å være med og demontere trampolinen. Det verste var gjort på et kvarter, da var den plukket fra hverandre og fjernet. Bergljot var våt, ungene seint ute til skole og barnehage - og Gemalen fortsatt fraværende (men fortsatt gift, utrolig nok).

Til alt overmål viser det seg at enda en bil må ha blitt skadet under demonteringen, den må ha blitt truffet av ei stålstang eller noe. Ikke vet jeg - jeg konstaterer bare at at stor trampoline kan gjøre mye skade. Og et tips til andre lykkelige trampolineeiere: Husk å tjor faenskapen. For høyt flyr de, og sure blir vi.

Det hele er litt kjekkere nå som vi vet at vi får skaden dekket på en av de tre innboforsikringene våre (ikke spør...). Iallfall det som skjedde med den første bilen, om det ordner seg med den den andre, vil vise seg.

Og en ting til, jeg skal aldri, aldri mer ha en trampoline på min/vår eiendom.