Bergljot har vært på homeparty og er gjenstand for headhunting

Ikke til noen toppjobb akkurat - men i går fikk jeg altså telefon fra en homepartyselgerske som hadde registrert min uvanlig (kanskje hun ikke akkurat sa det sånn) tillitsvekkende framtoning på onsdagens seanse. Derfor vil hun spandere kaffe på meg, og så håper hun nok sikkert på å få meg inn i pusherstallen sin.

(For ordens skyld: Jeg liker ikke å gå på homeparties. Ingen jeg kjenner gjør det heller. Og jeg lar meg ikke lure (eh, eller...) av det arrangementet kalles "helse- og velværekveld". Men det er vanskelig å si nei gang på gang når man blir invitert - og så vil man jo gjerne bidra til at det blir vertinnegave på den stakkaren som inviterer.)

Siden jeg har vondt for å sette grenser, knapt nok har et sosialt liv, er skamløst svak for smiger og aldri sier nei til et gratis måltid, takket jeg ja til kaffen. Enda jeg ikke under noen omstendighet har tid til (eller interesse av) å bruke kveldene mine på salg i private hjem. (HØRER DU, BERGLJOT, DETTE SKAL DU IKKE BEGI DEG INN PÅ!!!)

Nå ja. Jeg tror jeg har delt mine innerste følelser og aksjonsmønstre knyttet til homeparties før i denne bloggen. For å repetere, jeg får nesten ikke lov til å gå på slikt siden jeg ikke klarer å la være å handle. Ikke bra. Jeg gikk selvsagt på en middels stor smell nå sist også, denne gangen gikk det i aloe vera til både inn- og utvortes bruk.

Nå venter jeg spent på leveransen av obskure juicer som skal bringe nytt liv til gastrointestinaltraktus og tilhørende herligheter og kremer som skal kurere alt med unntak av gruff. Billig er det ikke, men hva gjør man ikke for å få lystige tarmer og myke hender?

Men ikke svarte om jeg skal ende opp som selger, altså. Dette blir en øvelse i å si nei. Nei nei nei njet.

Apropos, det er bare noen uker siden sist jeg var på et lignende arrangement. Da gikk det i vaskeutstyr (gjesp). Det fine var at jeg neste ikke kjøpte noe - rett og slett fordi jeg stort sett besitter hele sortimentet fra Enjo fra før (gjett hvorfor). Stæsjet er veldig holdbart også, så lenge man er forsiktig med å bruke det for ofte.

Jeg aldri har handlet Tupperware, det får være grenser og dessuten er jeg dårlig på å lage mat. Og dildopartyene er nok mest for ungdommen, jeg har bare lest om dem i KK.

Å så godt å få det ut. Og så håper jeg at den intelligente leser har festet seg ved avsnitt nummer to, som jeg likevel vil repetere essensen i: Jeg liker ikke homeparties. Overhodet ikke i det heletatt.

Og så kan det hende at påstanden om at "there ain't no such thing as a free lunch" ikke gjelder i denne gangen, og at at aloeveradamen bare har lyst til å gi meg kaffe og høre på vittighetene mine. Hvem vet.