lørdag 5. oktober 2013

Rasekatten har flere lik i lasten, viser det seg.

Husker dere den gjeve katteluka jeg fikk installert før jeg dro til Polen med AS Jomfrureiser? Den jeg kjøpte på nettet, og som er så elektronisk at det følger med en manual på storleik med Den hellige skrift?

Jeg kan med glede informere om at den virker som forutsatt, iallfall på Rasekatten. Ved hjelp av sin innebyggede chip kommer han seg både inn og ut.

Hun lille, slumsøsteren, er ikke chippet. Rett og slett fordi jeg er for kjip til å dra ens ærend for å få det gjort, når det er så mye billigere når du har andre ærend hos veterinæren samtidig. Derfor hengte jeg på henne en sånn utvendig chip i halsbånd - som forsvant etter tre minutter. Herlig.

Det jeg har lært av å studere rasekattens trekkmønster i seks uker er at han stort sett holder seg inne, og at han har det med å klemme halen i luka (Maine coon = megalang hale). Det er også gått opp for meg at han ikke bare går tur og leker med kompisene sine den lille tida han er ute. Han dreper.

I min naivitet trodde jeg ikke at han drev med sånt. Han er jo foredlet og kommer fra et møblert oppdrett, og jeg har ikke sett et kadaver siden han fikk halsbånd med bjelle. Det har han hatt siden han seriemyrdet en hel bestand med libeller, eller øyenstikkere, i eksnabolaget mitt.

Tirsdag morgen fant jeg en død fugl på teppet på pikerommet. Og nei, det var ikke Vilikkes svale Pippipp, den befinner seg fortsatt i en toalettveske i fryseren. Unntakstilfelle, tenkte jeg, og deponerte korpuset i det våtorganiske avfallet.

I dag dukket det forsyne meg opp en død fugl til, på baderomsgulvet, og det ekleste med den bare var middels død. Den rørte fortsatt på seg, og ikke nok med det, det var blod på gulvet. Og fjær. Ikke bra.

Fuglen ble resolutt (les: nølende) fjernet, slikt er ikke det mrosomste jeg gjør. Dog var jeg litt lettet over at Vilikke ikke er i residensen, og at det således var mulig å unngå enda en Pippipp-situasjon med påfølgende landesorg.

Nå er jeg grusomt spent på hva framtiden vil bringe. Er drapsinstinktet vekket en gang for alle i Rasekatten (slumsøsteren er uskyldig,hun kommer seg jo ikke inn gjennom luka)? Skal jeg vasse i småvilt og maltrakterte kadaver framover? Hvorfor skal han på død og liv dra med seg byttedyrene hjem? Kan han finne på å plassere lik i senga mi (trøste og bære).

Gjør man noe upassende en gang, er det et engangstilfelle. Gjør man det to ganger, er det et mønster (okei, dette er tilpasset utroskapsteori, men jeg mener det er relevant likevel), så nå har vi det vel gående.

God helg!

3 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Han synes vel du trenger herrebesøk og drar de inn for deg!

Anonym sa...

...og det har han i så fall rett i...! B

Knutine sa...

Mine naboer har også en slik "gaupe"-dvs Maine coon.De måtte stenge katteluken for å kunne gå inn.
Det ble for mye mus....

Så nå kan han gå ut,men kommer ikke inn selv...