Bergljot skifter lampe, på en måte.

Intet tema er for lite og intet for stort for Bergljot-bloggen. I dag går vi løs på de nære ting, siden det er mandag og siden det sikkert er bra å gå litt forsiktig ut ved oppstarten av en ny uke.

Nå skal dere høre; Vilikke og Vilhellerikke deler rom. I teorien iallfall, sistnevnte er vel egentlig mest å finne i min seg. Eller mer presist, hum har kanskje sovet fem netter i egen seng siden vi flyttet inn i mars.

Men det var ikke poenget her. Lys skal de ha, iallfall nå når det går mot stupmørkere tider. I taket på pikeværelser henger det/har det hengt/hunget en trehodet sak som har lyst i tre retninger. En etter en har pærene gått, så her forleden la jeg i vei til butikken for å kjøpe nye.

Det finnes jo pærer av alle slag, så jeg hadde med meg et eksemplar av de utdødde, for å være sikker på at at jeg ikke kom hjem med feil sort. For å komprimere en gripende beretning, er saken den at jeg ikke har klart å finne egnede pærer. Enda jeg har vært på elektrikerbutikk, på IKEA og, ikke minst, på Biltema.

Og da må man nødvendigvis skifte lampe. Så det har jeg begynt på her (bildet). Ved hjelp av et skujern fikk jeg løsnet skiten, men jeg må innrømme at overraskelsen var stor da jeg så hvor mange ledninger som hang og slang inni der.

Jeg kan mangt og mye, men elektriker er jeg ikke. Likevel var jeg smart nok til å sørge for at lysbryteren var i "av"-posisjon mens jeg holdt på med dette. Men hva så? Lampen kan/kunne jo ikke henge sånn, så jeg rådførte meg med mine anslagsvis 450 nærmeste Facebook-venner. Ekspertpanelet mitt.

Jeg fikk et par gode innspill. Sigmund, som jeg gikk på ungdomsskolen med, tipset om at jeg vet hjelp av et lite flatt skrujern skulle kunne greie å løsne "sukkerbiten", og at lampen da ville være komplett fristilt. Ole Gunnar, en tidligere kollega fra Statoil, føyde til at operasjonen potensielt kunne være dødelig om jeg ikke sørget for å slå av hovedsikringen først.

Siden jeg fortsatt skriver, skjønner dere at jeg ikke er død. I mitt sikringsskap er det ingen opplagt hovedsikring, så jeg la det hele på is og ventet på Siri. Hun har både lite, flatt skrujern, teknisk forståelse og en solid dosis med pågangsmot. Og drill, men den trengte hun for en gangs skyld ikke.

Siri fant en avslåbar sikring (en lokal en) og hun fikk skrudd ned skiten. Nå er det med andre ord lysere utsikter for pikeværelset. Utfordringen er bare at påtroppende lampe, en sak som har ligget i garasjen og som på en måte ble min etter skilsmissen, viste seg å være ikke oppskrubar grunnet upassende skruer. Så nå har vi det gående.

Hvis ikke Siri kan, hvem kan da? Må jeg ha elektriker med fagbrev, eller holder med venninneektemann? Det er mulig at jeg atter en gang må ty til Bodil-mannen, som egentlig er fristilt etter at han brukte en halv lørdag på å montere kattedør.

Det er ikke lett å være single, dere, for innimellom trenger man faktisk en mann. Irriterende nok. Og tror dere de står i kø? Nei, det gjør de ikke.