Dansk og så litt fakkeltog

Jeg har fått dansk profil på Blogger - kult! Men jeg vet ikke hvorfor, bare at det blir dansk selv om jeg velger norsk. Men navnet på bloggen er iallfall ikke endret, selv om jeg nå må trykke på Gem eller Udgiv eller Luk for å få ting til å skje.

Men altså, det var bare en innledende digresjon. I helgen har jeg vært hjemmealenemor. Det er blitt rikelig med kvalitetstid med avkommet, litt panikk knyttet til plutselig snøfall og glatte veier (heldigvis fikk jeg presset Gemalen til å skifte til vinterdekk før  han forlot oss - han mente det var unødvendig) - og en hel del jul.

For en gangs skyld har vi evnet å få opp adventstjernene i tide til advent. Jeg har tørket støv av tre adventsstaker, og forsyne meg, på fredag fikk jeg jammen kjøpt noe innhold til pakkekalenderen også. Hos meg kommer ikke alle 72 opp samtidig, nei. Vi pakker inn og henger opp for en dag av gangen.

Jeg har selv brodert pakkekalenderen i unge år, akk ja, og mine barn liker den ikke. De vil nemlig heller ha My little Pony-kalender og Lego-kalender og egentlig hva som helst type-kalender, bare det ikke er en sånn kjedelig brodert en. Utakk er verdens lønn.

I går var vi på julegrantenning og fakkeltog, og det var vi ikke alene om. Iallfall ikke i Sola Syd, der var det bredt frammøte, og for en gangs skyld var det altså snø. I fjor var det storm og regn, så da vet jeg ikke om de fikk kveiket opp treet. I år, derimot - ja. Jeg var der alene med avkommet.

Jeg ble igjen påminnet om at det bør strammes inn på dressuren, for de tar ingen kommandoer. Det ser sikkert ut som at vi praktiserer fri barneoppdragelse hjemme hos oss, men det gjør vi altså ikke. Vi tror på trygge, gode, forutsigbare grenser! Vi har Jesper Juul i bokhylla! Dessverre har vi ennå ikke fått ungene til å lese "Ditt kompetente barn".

Sønnen skulle synge adventen inn, og det i nisselue og hvit overdel. Det oppdaget ikke den ansvarlige mor før litt for seint, så lua måtte lånes hos naboen. Hvit overdel ble Mors bluse med ørten bretter på ermene - han så ut som en liten nisseengel.

Før nisseenglekoret var det fakkeltog. Min personlige nisseengel sleit seg mens jeg kledde på døtrene - de ville selvsagt verken ha på seg dresser eller votter eller luer - men med litt gladvold og tomme trusler gikk det til slutt. Fakkeltog med små unger er vilt uansvarlig, spør du meg - men ingen er jo blitt påtent og oppbrent en så lenge, ikke i Sola Syd iallfall, og da er det ingen vei utenom.

Jeg holdt mine befaklede døtre i jerngrep under prosesjonen, veldig praktisk at den yngste er venstrehendt så jeg iallfall slapp å bli påtent selv. Rundt oss brant det over alt, og gnistene spratt. Men det gikk bra - med oss. Sønnen hadde jeg som sagt ikke kontroll på - men han overlevde på et vis, han også.

Rett nok satte han andres liv og eiendeler i fare, ble jeg fortalt i etterkant. Ved flere anledninger var han nær ved å fakle fremmede folk. Ikke bra. Selv kunne han imidlertid ikke forstå disse påstandene, han mente han hadde full kontroll på situasjonen. Han er jo en liten mann, må vite.

Nå ja. Ingen røyk uten ild. Og varme er fint. Og snart regner vel snøen bort, og da skal jeg le rått av alle som har brukt helgen på å måke innkjørslene sine, vi har også denne gangen gått for Kamikaze-varianten - altså rennefart, full gass og så kjør over faenskapen.

Så lenge man ikke spinner, går det aldeles framifrå. Og jeg har kjøpt rosa isskrape på Rimi, så hva er vel egentlig problemet. Og det går helt fint å skrape rutene med CD-cover også, hvis det kniper.

Før jeg runder av, må jeg bare si at mitt forrige innlegg om den genseren dere vet utløste rekord i antall kommentarer. Nesten alle var enige med meg, og det var fint, for da vet jeg at jeg ikke er helt alene i verden om å mene dette. Samtidig synes jeg det er stilig med litt debatt, selv når det er trivielle problemstillinger som drøftes.

Ønsker alle en strålende uke, helt uten snø. Iallfall på veiene.