Jeg har blogget om øgler, amfibier, kryperter og desslike tidligere. Innlegget var riktig gripende, så vidt jeg husker, jeg delte tanker og følelser rundt hvorvidt en uoppdaget skrekkøgle trenger å bli oppdaget. Og så sa jeg vel noe om hvor nifse jeg synes slike skapninger er.
Det har ikke skjedd så mye på fobifronten; jeg vil fortsatt heller brenne i helvetet enn å stå ansikt til ansikt med en varan, iguan eller lignende. Og jeg mener fortsatt at slike skumle skapninger har livets rett, på linje med alt annet levende (muligens med unntak av spyfluer).
Så til poenget, etter en som vanlig altfor upoengtert innledning. Jeg så, for første gang, en ekte salamander i går. Han var vesentlig mindre og mer puslete enn jeg hadde forestilt meg. Møtet fant sted i kjøkkenet mitt - kreket var for anledningen brakt innomdørs i et norgesglass for å dokumenteres og avfotograferes.
Hvorfor? Fordi han er sjelden. Og fordi de som styrer i denne kommunen ikke tror på ham. De tror bestanden er borte - og at det derfor må være helt greit å anlegge et nytt, svært byggefelt rundt salamanderdammen.
Det er jo ganske trist at de synes det, for salamanderen er på den såkalte rødlista over truede dyrearter i Norge. Det finnes to arter - små og store. Begge er sårbare og står i fare for å bli utryddet.
Dersom de bygger hus i området rundt (og i?) dammen til kreket i norgesglasset, har han dårlige odds. Han skjønner nemlig ikke at han må finne seg en annen dam. Han er meget, meget hjemmekjær (og kanskje ørelite grann dum, men det er det mange som er, så det skal vi ikke bruke mot ham.)
Jeg synes vi skal ta vare på vår venn salamanderen, dammen hans og kystheilandskapet rundt. Hus kan vi bygge andre steder, her er plenty med plass. Hvis dere er enige med meg, setter jeg umåtelig stor pris på om dere blir med på underskriftskampanjen på nettet.
Trykk på denne lenka, og meld dere på! Gjør det for salamanderen - eller for meg. Samme det. Tusen, tusen takk for oppmerksomheten!
(Og ja - bildet er autentisk. Hånden tilhører min yngste datter, som er vesentlig modigere enn sin mor.)
11 kommentarer:
Storsinna av deg å slå et slag for salamanderne. Skal klikke meg videre til oppropet.
Har forresten funnet ut at vi har en felles bekjent, det kan jeg sende deg en mail om.
Ja, til salamanderdammer! (Så lenge salamanderen holder seg utendørs!)
Vi har en parkdam ca 10 m fra husveggen. Den er visst så spesiell at den har BÅDE store og små salamandere, og det er jo kjekt. Men da jeg en sein kveld skulle ned i den fuktige kjelleren for å hente brød i fryseren og helt uventa så et svart dyr bortved døra, ja da skvatt jeg så jeg hadde hjertebank en time etterpå! Med sine sånn cirka omtrent 15-20 cm (m hale) syns jeg den var STOR, men vår biolognabo kunne fortelle at det bare var den lille..... Håper aldri aldri aldri den store finner veien inn i
kjelleren!!
Lykke til videre som salamanderforkjemper! Husa kan bygges et annet sted, ja!
Godt at du slår et slag for salamandre - altfor få bloggere gjør det. Og god helg.
Det var en festlig krabat! Jeg skriver meg på lista - for salamanderen!
Bustenellik
Klart jeg skriver under. Til motsetning fra deg - så LIKER jeg sånne salamandere :) (men edderkopper...neeeeejjjjj) La salamanderen leve!!!
Skal jammen skrive under, fine salamandre må man ta vare på!
God helg!
Fin. Så perfekt på nåt vis.
Signert. Heia, salamander`n!
Blev mycket imponerad av både dig och dottern. Men det skulle kanske vara konstigt om jag skrev på uppropet - rätt långt till närmaste salamander härifrån hoppas jag - men jag sympatiserar.
Jeg skal signere- så klart!
Så fiiin salamander! Da vi var på tur i Costa Rica i forrige måned, møtte vi stadig hotellets store iguaner ved bassenget. De spiste spyfluer og var således meget nyttige, og var kjempestilige. Hilsen Ragnheidur
Legg inn en kommentar