(Vilikke hangler. Hun har hanglet ganske lenge. Bergljot har overtalt legevakten til å få henne skikkelig undersøkt på sykehus. Gemalen og Vilikke var til testing i hele går kveld - og Kostas fikk ikke sove. Bergljot konkluderte med at han nok var engstelig for sin lillesøster. Passiaren nedenfor fant sted i dag tidlig.)
Bergljot: Kostas, du må stå opp. Du skal på SFO. Vil du kanskje gå inn til Vilikke og si hei? Kanskje gi henne en klem?
Kostas: Okei.
Bergljot: (Henvendt til Vilikke) Kostas tenkte mye på deg i går kveld da du var på sykehuset. Han savnet deg.
Kostas: (Hvisker høyt) Mamma, jeg savnet henne ikke så veldig.
(Kostas labber likevel lydig inn til søsteren for å gi henne en klem.)
Vilikke: Vræææææl! Gå vekk...! Mamma, få Kostas til å gå vekk!!!!
Kostas: Mamma! Vilikke slår...!
Akk ja. Søskenkjærlighet er en vakker ting.
Ja, de er flinke til å vise hverandre kjærlighet, omsorg og vennskap. En eller annen gang har det kanskje skjedd, her i huset.
SvarSlettNydelig. ☺
SvarSlettHerlig! Håpar ho blir frisk og rask snart. :)
SvarSlettDe er jo søte de små! Og god bedring!
SvarSlettHaha...sånn er det fortsatt med meg og mine to søsken!! Herlig! :)
SvarSlettFantastisk! Jeg må bare le...
SvarSlett"Mamma, jeg savnet henne ikke så veldig." HAHAHA! Sånne ting gjør at jeg innimellom får litt lyst på barn :)
SvarSlettGlemte helt å ønske god bedring!
SvarSlettTusen takk. Nå spiser hun i det minste litt, så vi ser lysere på det. Antakelig er det etterdønningene av et lumsk virus som rir henne - uansett er jeg glad for at hun er blitt skikkelig undersøkt. To kilo av en så liten kropp vises ganske godt, for øvrig.
SvarSlett