tag:blogger.com,1999:blog-4438992437261535767.post7173119931767289403..comments2024-03-06T11:15:51.966+01:00Comments on Fjas fra sidelinjen: Lite morsomme voksenting, litt selvransakelseBergljothttp://www.blogger.com/profile/00832624310152895440noreply@blogger.comBlogger4125tag:blogger.com,1999:blog-4438992437261535767.post-69479429122900793072016-06-28T14:08:39.186+02:002016-06-28T14:08:39.186+02:00Kloke ord! I likhet med det at man blir mindre og ...Kloke ord! I likhet med det at man blir mindre og mindre sikker på noe som helst etter som årene går, så blir man på et tidspunkt plutselig klar over at verken enn selv eller de man er glad i kommer til å leve for alltid. Eller at sykdom og ulykke bare er noe som hender andre!<br />Tok meg selv i å tenke: "så utrolig heldig jeg er som kan gå langs denne stien å se alle blomstene og lukte alle sommerluktene. Med ben som bærer meg." her en kveld jeg gikk en tur. Nå er jeg 49 og det er egentlig først de siste årene jeg har reflektert over sånt, og ikke bare tatt det som en selvfølge. <br />Gro Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4438992437261535767.post-2129521485933410622016-06-27T22:00:47.491+02:002016-06-27T22:00:47.491+02:00Det er så eg innimellom får lyst til å rope "...Det er så eg innimellom får lyst til å rope "urettferdig" når ting skjer! Men så ser eg ar kanskje er det livet? Det å måtte ta ansvar, utfordringar, ikkje ha ein lettgått sti å følge. Nei, eg kjem fortsatt til å tenkje urettferdig, men ....det er vel livet.Livet, døden, kjærligheten og bamsemumshttps://www.blogger.com/profile/16685601899250917326noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4438992437261535767.post-6635293715111505232016-06-27T16:02:03.927+02:002016-06-27T16:02:03.927+02:00mm.. er ikke lenge siden jeg begynte å forstå at j...mm.. er ikke lenge siden jeg begynte å forstå at jeg var dødelig, det hadde ikke slått meg.. så noe skjer når man runder førti. Godt innlegg!Anne-Helenehttps://lammelaartanker.wordpress.com/noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4438992437261535767.post-81359106822963102582016-06-27T13:59:56.716+02:002016-06-27T13:59:56.716+02:00Det er så sant som det er sagt. Hadde jeg som 18-å...Det er så sant som det er sagt. Hadde jeg som 18-åring blitt bedt om å spå fremtiden, hadde jeg ikke klart å være i nærheten av sånn som den ble, sånn som den er. Heldigvis...på godt og vondt.<br /><br />Ellers oppdaget jeg for noen år siden, at livet, verden, er så mye lettere å hanskes med dersom jeg forholder meg til sånn som den faktisk er, og ikke som jeg gjerne skulle ønske at den var. For det er ganske slitsomt å gå rundt og ønske seg alt annerledes. For det eneste man oppnår med det er skuffelse. Sirihttps://www.blogger.com/profile/09609120375992466223noreply@blogger.com